Presten som ikke kunde brukes

陂
som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg

Project Gutenberg's Presten som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg This eBook is for the use of anyone anywhere at no cost and with almost no restrictions whatsoever. You may copy it, give it away or re-use it under the terms of the Project Gutenberg License included with this eBook or online at www.gutenberg.org
Title: Presten som ikke kunde brukes
Author: Carl Edin Nordberg
Commentator: Paul Winther
Release Date: February 9, 2007 [EBook #20550]
Language: Norwegian
Character set encoding: ISO-8859-1
*** START OF THIS PROJECT GUTENBERG EBOOK PRESTEN SOM IKKE KUNDE BRUKES ***

Produced by Louise Hope, David Starner, Carl Hudkins and the Online Distributed Proofreading Team at http://www.pgdp.net

[Transcriber's Note:
This text is for readers who cannot use the "real" (unicode) version. The "low 9 - high 6" quotation marks of the original have been changed to ?guillemets?; English-style quotation marks have been simplified to "typewriter quotes".]
* * * * *
Presten som ikke kunde brukes
og andre skisser
av
C. E. Nordberg, M.A.
Forfatterens forlag Andet oplag
Minneapolis, Minn. 1922
* * * * *
Forord.
Presten som ikke kunde brukes.
Forfatteren har anmodet mig om at ledsage denne fort?lling med et kort forord, naar den nu skal utgives i bokform efter f?rst at ha v?ret trykt i Folkebladet.
Professor C. E. Nordberg har i denne bok skildret noget av norsk kirkeliv i en st?rre landsmenighet. Det v?sentlige tr?k i fort?llingen er menighetens undervurdering av et langt, opofrende og trofast arbeide i menigheten.
Endog i forretningslivet -- der ellers er hjertel?st nok -- s?ttes der pris paa lang og trofast tjeneste. Skal da menigheten handle anderledes og ?drive ut? sine ?ldre arbeidere? Eksemplet gives i pastor Reiersons erfaring i Glenfield menighet.
Videre skildres den iblandt os saa velkjendte ?indtr?ngen? fra prestenes side. Dette underhaandsarbeide med misforn?iede ?ledere? i menigheten og denne ?fisking? for sig selv eller sine venner, naar valg av prest skal foretages i en menighet er vel kjendt.
Forfatteren er ogsaa opmerksom paa at altfor stor vegt l?gges paa det utvortes -- de sociale tilstelninger for at samle penge, mens det personlige opbyggelsesarbeide og den enkeltes offervillighet ikke holder maal med bekjendelsen. Han merker ogsaa en tendens til overfladiskhet i selve det aandelige arbeide, -- en jagen efter noget nyt: nye pr?dikanter, ?reformerte metoder? osv. Som mots?tning skildrer han v?kkelsen i Glenfield menighet. Mange av l?serne som var med i v?kkelsen i nittiaarene vil i denne skildring kjende sig igjen. Man finder igjen de dype spor av synd og naade.
Et lyst og vakkert eksempel er tegnet i de to unge troende: Martin Warnes og Malinda Anderson, som i konfirmationstiden fandt Herren og senere fandt hinanden for samliv og samvirke ute paa missionsmarken. Disse unge mennesker er som vaarbud om at vore menigheters troende ungdom vil forts?tte de gamles arbeide herhjemme -- og b?re evangeliet l?ngere frem til fjerne land og folk.
Fort?llingen er i det hele tat meget interessant. Den blev l?st med stor interesse -- av mange endog med begeistring -- i Folkebladet. Den ?slog igjennem.? Og det vil ikke si saa ganske litet, naar man erindrer, hvor haardt det er for os norsk-amerikanere at vurdere noget som skrives av nogen av vore egne.
Ta og l?s denne fort?lling. Den r?rer ved mangt og meget som vi m?ter med i menighetsarbeidet. Den vil hj?lpe os til at s?tte pris paa alt opofrende arbeide i menigheten, og at undgaa nogen av de skj?r hvorpaa manges menighetsarbeide har strandet.
Minneapolis, i december, 1921.
+Paul Winther.+

Kapitel 1
Den gamle prest maa reise.
Han var ikke sv?rt gammel, bare litt over de femti; men allikevel var der adskillig snak i menigheten om at han burde slutte. Han hadde v?ret prest i Glenfield menighet i ti aar og hadde l?rt at elske folket og hadde v?ret almindelig avholdt i nabolaget.
Men nu var en ny tid oprundet, og det var i den nye tid at snakket om at presten burde slutte hadde begyndt at gaa iblandt folket og helst iblandt lederne i menigheten.
Den nye tid tok sin begyndelse da pastor Reierson hadde v?ret prest i Glenfield i otte aar. Da h?ndte det nemlig at nabomenigheten borte i Rutherford county fik ny prest, en ung begavet teolog fra presteskolen. Der gik rygter i det vide og brede om den l?rde og vennes?le unge pastor Carl Johnson i Ottawa menighet. Rygterne kom ogsaa til Glenfield menighet. For det f?rste syntes folk saa godt om navnet. T?nk hvor meget lettere og forstaaeligere for amerikanerne at si pastor Johnson end dette tungvindte, pastor Reierson. J?nkierne kunde jo aldrig l?re at uttale det ret. For det andet talte den unge presten saa meget bedre engelsk end den gamle. Pastor Reierson hadde jo ogsaa talt engelsk i begravelser og ved mange andre anledninger, og nu de to sidste aar pr?ket paa engelsk en gang i maaneden regelm?ssig. ?Men pastor Johnsons engelsk klang saa meget bedre,? sa folk. Endog gamle Gurine Hendrum, som ikke forstod sig stort paa engelsk, syntes