An Essay Toward a History of Shakespeare in Norway | Page 4

time to meddle with Shakespeare in a day when Norwegian shipping and Norwegian products were profitable as never before. After 1807, when the blundering panic of the British plunged Denmark and Norway into war on the side of Napoleon, there were sterner things to think of. It was a sufficiently difficult matter to get daily bread. But in 1818, when the country had, as yet, scarcely begun to recover from the agony of the Napoleonic wars, the second Norwegian translation from Shakespeare appeared.[8]
[8. _Coriolanus, efter Shakespeare_. Christiania. 1818.]
The translator of this version of Coriolanus is unknown. Beyond the bare statement on the title page that the translation is made directly from Shakespeare and that it is printed and published in Christiania by Jacob Lehmann, there is no information to be had. Following the title there is a brief quotation from Dr. Johnson and one from the "Zeitung f��r die elegante Welt." Again Norway anticipates her sister nation; for not till the following year did Denmark get her first translation of the play.[9]
[9. The first Danish translation of Coriolanus by P.F. Wulff appeared in 1819.]
Ewald, Oehlenschl?ger, and Foersom had by this time made the blank verse of Shakespeare a commonplace in Dano-Norwegian literature. Even the mediocre could attempt it with reasonable assurance of success. The Coriolanus of 1818 is fairly correct, but its lumbering verse reveals plainly that the translator had trouble with his metre. Two or three examples will illustrate. First, the famous allegory of Menenius:[10]
_Menenius:_ I enten maae erkjende at I ere Heel ondskabsfulde, eller taale, man For Uforstandighed anklager Eder. Et snurrigt Eventyr jeg vil fort?lle; Maaskee I har det h?rt, men da det tjener Just til min Hensigt, jeg fors?ge vil N?iagtigen det Eder at forklare. . . . . . Jeg Eder det fort?lle skal; med et Slags Smil, der sig fra Lungen ikke skrev; Omtrent saaledes--thi I vide maae Naar jeg kan lade Maven tale, jeg Den og kan lade smile--stikende Den svarede hvert misforn?iet Lem Og hver Rebel, som den misundte al Sin Indt?gt; Saa misunde I Senatet Fordi det ikke er det som I ere.
_F?rste Borger_: Hvorledes. Det var Mavens Svar! Hvorledes? Og Hovedet, der kongeligt er kronet, Og ?iet, der er blot Aarvaagenhed; Og Hjertet, som os giver gode Raad; Og Tungen, vor Trumpet, vor Stridsmand, Armen, Og Foden, vores Pragthest, med de flere Bef?stingner, der st?tte vor Maskine, Hvis de nu skulde....
_Menenius_: Nu hvad skulde de?... Den Karl mig lader ei til Orde komme, Hvad vil I sigte med det _hvis de skulde?_
_F?rste Borger_: Hvis de nu skulde sig betvinge lade Ved denne Slughals Maven som blot er En Afl?bs-Rende for vort Legeme?
_Menenius_: Nu videre!
_F?rste Borger_: Hvad vilde Maven svare? Hvis hine Handlende med Klage fremstod?
_Menenius_: Hvis I mig skj?nke vil det som I have Kun lidet af, Taalmodighed, jeg mener, Jeg Eder Mavens Svar da skal fort?lle.
_F?rste Borger_: I! Den Fort?lling ret i Langdrag tr?kker!
_Menenius_: Min gode Ven, nu allerf?rst bem?rke. Agtv?rdig Mave brugte Overl?g; Ei ubet?nksom den sig overiled Som dens Modstandere; og saa l?d Svaret: I Venner som fra mig ei skilles kan! Det Sandhed er, at jeg fra f?rste Haand Modtager N?ringen som Eder f?der, Og dette i sin Orden er, thi jeg Et Varelager og et Forraads-Kammer Jo er for Legemet; men ei I glemme: Jeg N?ringen igjennem Blodets Floder Og sender lige hen til Hoffet-Hjertet-- Til Hjernens S?de; jeg den flyde lader Igjennem Menneskets meest fine Dele; Og de meest fast Nerver, som de mindste Blandt Aarene fra mig modtager hver Naturlig Kraft, hvormed de leve, og Endskj?ndt de ikke alle paa eengang-- I gode Venner (det var Mavens Ord) Og m?rker dem heel n?ie....
_F?rste Borger_: Det vil vi gj?re.
_Menenius_: Endskj?ndt de ikke alle kunde see, Hvad jeg tilflyde lader hver is?r, Saa kan jeg dog med gyldigt Dokument Bevise at jeg overlader dem Den rene Kj?rne, selv beholder Kliddet. Hvad siger I dertil?
_F?rste Borger_: Et svar det var-- Men nu Andvendelsen!
_Menenius_: Senatet er Den gode Mave: I Rebellerne. I unders?ge blot de Raad det giver Og alt dets Omhue. Overveier n?ie Alt hvad til Statens Velferd monne sigte, Og da I finde vil, at fra Senatet Hver offentlig Velgjerning som I nyde Sit Udspring bar, men ei fra Eder selv-- Hvad t?nker I, som er den store Taae Her i Forsamlingen?
[10. _Coriolanus_--Malone's ed. London. 1790. Vol. 7, pp. 148 ff.]
Aside from the preponderance of feminine endings, which is inevitable in Scandinavian blank verse, what strikes us most in this translation is its laboriousness. The language is set on end. Inversion and transposition are the devices by which the translator has managed to give Shakespeare in metrically decent lines. The proof of this is so patent that I need scarcely point out instances. But take the first seven lines of the quotation. Neither in form